«Det er en velsignelse å tape en krig man selv har startet.»

Dette var tittelen på 17.mai-talen jeg holdt på Fauske i fjor.

I dag fikk jeg anledning til å vandre gjennom mine forfedres forsvars- og angrepsbygg på Kystfortet i Røsvik.

Jeg er overbevist over at forsoningsprosessen for Tyskland etter krigen henger sammen med en tydelig tale fra dem som beseiret landet og diktaturet.

Finnes det noen paralleller til forsoningsarbeid med urfolk og minoriteter som vi står i i Norge i dag? Ydmykhet er viktig – og den må gis rom, stillhet og perspektiver.