Gud,
du prøvde å lære oss at hvile er hellig,
at hvile er nødvendig,
at hvile er et gode:

Gi meg langsomme sko!
Du vet,
de som ikke er stabile som fjellstøvler,
de som tvinger meg til å tømme ut småsteiner innimellom,
de som jeg begynner å skli med når veien er våt.

Gi meg langsomme sko!
Fordi jeg må lære å gå igjen,
ikke for å oppnå 10000 skritt i døgnet,
men for å ta ett skritt om gangen.

Gi meg langsomme sko!
Fordi når jeg ikke klarer å finne tid ellers,
så evner de å senke farta,
fokusere tanker,
snuble, uten å falle så hardt.

Gi meg langsomme sko, Herre,
og la meg få med meg når jeg skal ta de av –
fordi jeg står på hellig grunn.

AMEN.