Vår frigjører,
fjern putene under armene våre!
Vi treng dem ikke, vi har ikke godt av de heller!
La oss finne tilbake til frimodigheten som skaper nye, gode rom,
som skaper muligheter.

La oss vende tilbake til å trives med ubehag!
Litt ondt, litt vrang, litt «det her må vi gjøre noe med!»
Det viktige dyttet inn i ditt rikets retning:
med forståelse, framsnakking og vennlig utforsking.

Gi oss utholdenhet til å sitte på benker uten puter;
i våre familier, fellesskap, kirker, møter, skoler.
Vær med oss i dette, og veiled oss når vi kjenner at
«Nå må jeg reise meg» – slik at vi går på de rette veiene,
gjerne med langsomme sko…

AMEN