Du,
som lot meg våkne til tåkedis og intenst lys,
til nye øyeblikk med «hallo» og «ha det bra!».

Du,
som lot morgenen bryte gjennom natta,
til nye følelser av «takk» og «forhåpentligvis igjen».

La meg få hvile i din trygghet,
din evighet, din innsikt;
Jeg trenger ikke vite, ikke telle dager, ikke skjønne –
bare jeg får ane: Du Er.