En flokk med sauer står tett samlet i skogkanten. Blikkene deres vender seg mot meg mens jeg går forbi. Det er som om de alle sammen svarer på bønnen jeg ikke har formulert:  «Se meg!»

Vi mennesker bærer denne lengselen. Vi vil ikke gå oss bort i mengden, vi vil ikke være usynlige. Hver og en av oss ønsker å bli sett – slik vi virkelig er. Sett med kjærlighet, med omsorg, med et blikk som ikke dømmer, men løfter.

Bibelen minner oss om at Gud er den som ser. Hagar, som flyktet ut i ørkenen, utbrøt: «Du er en Gud som ser meg» (1. Mos 16,13). I hennes nød og ensomhet ble hun møtt av Guds oppmerksomhet og omsorg.

Når kvelden kommer og dagen legges ned, kan vi hvile i vissheten om at Gud har sett oss – i alt det gode, i alt det vanskelige, i det vi mestret og i det vi ikke fikk til. Han ser oss, og han slipper oss aldri av syne.

✨ Bønn:

Herre, takk for at du ser meg.

Når jeg føler meg liten – se meg.

Når jeg er glad – se meg.

Når jeg tviler eller frykter – se meg.

Gi meg også øyne til å se andre, slik du ser.

Amen.