Hvor mye plass trenger vi til livet??

Vi lever livet vårt daglig – eller? Og allikevel stues og stables mye bort.
Til å bli kvitt, skjule, oppbevare, glemme – og noe henter vi fram igjen. Men ikke alt.

Jeg snublet over dette bortstablingsrommet i et av prostiets kirker.
Hva er vel bak døra? Hva ble ikke brukt og kvalifiserte til å bli bortstablet?
Og når skal det hentes fram? Om i det hele tatt?

Noen av oss føler seg bortstablet iblant. Eller vi oppsøker kottet selv.
Usynlig, gjemt bort.

Hva gjør vi da med en Gud som sier at han ser oss overalt? Uansett hvor langt vekk eller hvor langt inne i stablingsrommet vi er…?

…når Gud møter oss med både omsorg, kjærlighet og øye-blikk – som vi ikke vil ha, ikke vil forholde oss til?

I Guds hus finnes det mange rom, sier Jesus; og jeg er trygg på at det finnes et bortstablingsrom for meg og mitt der også. I det store huset. Det virkelig store…