Dagen har vært full av lyder.

Lyden av arbeid, av metall som møter metall,

av mennesker som bygger, løfter, planlegger.

Nå senker stillheten seg sakte,

og lyset legger et gyllent slør over alt som ennå ikke er ferdig.

Bak gjerdet fortsetter byggverket å vokse,

bit for bit, slik livet vårt også bygges –

usynlig for andre, men med tålmodige hender.

Vi ser kanskje bare nettingen foran oss,

grensene, hindringene, det som stenger.

Men bak alt dette reiser noe seg.

Noe som skal bli til glede, til trygghet, til hjem.

Kanskje Gud også bygger slik i oss.

Mens vi står utenfor og ser på,

former Han strukturer i vårt indre –

bjelker av håp, søyler av tro,

og stillaser av kjærlighet som bærer mer enn vi aner.

I kveld får du legge fra deg hammeren.

La byggverket hvile.

La tankene stilne.

La Gud fortsette det stille arbeidet i deg.

Bønn:

Herre, du som bygger det evige huset,

la din fred falle over dagens arbeid og alt som gjenstår.

Gi oss hvile i vissheten om at du er nær –

selv bak gjerdene,

selv midt i uferdigheten.

Amen.