Fra evighet er du, Gud!

Kveldsbønn – Evighetens pust

Gud, i kveld har jeg gått gjennom vemodighetens hage.

Der alt minner meg om tidens stille gang —

at blomster springer ut og visner,

at latter og tårer deler samme jord,

og at også jeg er en del av dette kretsløpet.

Takk for dagen som var, for pusten som bar,

for menneskene jeg deler luften med.

Lær meg å se skjønnheten i det som varer kort,

og tryggheten i det som aldri tar slutt.

Når jeg ser på framtidens rom

— de jeg en dag skal tre inn i —

la meg ikke frykte, men håpe.

For du, Gud, er der tiden stilner,

og alt får hvile i ditt evige nærvær.

Hold meg i nattens stillhet,

der evigheten puster tett ved min sjel,

og minn meg på:

Alt har sin tid — også jeg —

men i deg er tiden hjemme.

Amen.